Sitemap Nettstedskart Søk
Norsk English

Dyrevelferd

God dyrevelferd handler om god helse, dyrets opplevelse av sin egen tilværelse og mulighet for å utøve naturlig atferd. Kunnskap om disse forholdene er viktig for å sikre dyras velferd. Velferd handler imidlertid også om holdninger og verdisyn, og om hvordan vi omsetter kunnskapen til praktisk handling.

Spørsmålet om hva god dyrevelferd egentlig er har det opp gjennom årene vært gitt mange ulike svar på. Brambellkomiteen i Storbritannia lanserte de første velferdskriteriene for husdyr i 1965. Disse "Husdyra 5 friheter” blir fortsatt mye brukt, og klarer vi å oppfylle dem, så har vi kommet langt i å sikre dyra god velferd.

  • Frihet fra sult, tørste og feilernæring
  • Frihet fra ubehag
  • Frihet fra frykt og stress
  • Frihet fra skade og sjukdom
  • Frihet til å utøve normal atferd

Etter hvert har man fått mer kunnskap om hva dyrevelferd innebærer, og nye elementer har kommet inn i velferdsbegrepet. I dag går diskusjonen hovedsakelig rundt tre forhold:

  • Dyrets biologiske funksjon: helse og produksjon
  • Dyrets subjektive opplevelse av sitt daglige miljø: negative og positive følelser og opplevelser, f.eks frykt og smerte
  • Muligheten for ”et naturlig liv” / mulighet for å utøve normal (artsspesifikk)atferd

Helse og produksjon er relativt lett å vurdere, men tar man med atferd og dyrets subjektive opplevelser blir det vanskeligere å vurdere/måle velferd. Det er ikke så lett å avgjøre hvordan en gris egentlig opplever tilværelsen. Som utgangspunkt for å evaluere og bedre velferden hos husdyra våre må vi derfor benytte den kunnskapen vi har om dyras behov, og sammenholde dette med det vi observerer i fjøset.

Til sammen kan observasjoner av atferd, helse, fjøsmiljø, produksjonsresultater m.m. gi oss et bilde av hvordan dyra har det. Gode produksjonsresultater er i seg selv ikke nødvendigvis et uttrykk for god velferd, men dårlige produksjonsresultater kan indikere at det er bakenforliggende uheldige faktorer som kan gå ut over både produksjon og velferd.

Forutsetninger for god dyrevelferd

Kunnskap om dyras atferd, fysiologiske behov, miljøkrav og helse er en viktig forutsetning for å sikre dyras velferd. Kunnskap er imidlertid ikke den eneste forutsetningen. Velferd handler også om holdninger og verdisyn, og om hvordan vi omsetter kunnskapen til praktisk handling.

I det daglige er det dyreeieren/røkteren som har størst betydning for dyras velferd, og det er stor forskjell på hva ulike røktere anser som godt dyrestell og hvor de mener lista bør ligge. Det samme gjelder selvfølgelig også andre aktører, for eksempel rådgivere, veterinærer og forbrukere. Hvilket nivå av sykdom i en besetning kan vi for eksempel akseptere før vi sier at dette er et velferdsproblem, og når blir dårlig fôring eller vått og skittent underlag et problem i forhold til dyrevelferd? Når er det ikke lenger ”godt nok”?

En tredje faktor som er av betydning for dyrevelferd hos produksjonsdyr er de økonomiske rammebetingelsene. I en del tilfeller er kanskje den mest optimale løsningen, sett fra dyrenes ståsted, ikke økonomisk gjennomførbar i forhold til en akseptabel inntjening for produsenten. Dette handler igjen om hva som er ”godt nok”.