Sitemap Nettstedskart Søk
Norsk English

Fruktbarhet

Fruktbarhet er en av de vanskeligste egenskapene i melkeproduksjonen. God fagkunnskap er avgjørende for å lykkes. Les hvor mye FS-tallet påvirker økonomien, og hva fôring, helse og avl har å si for fruktbarheten i besetningen.

Det er viktig å ha god fôringsstrategi for både kalver, kviger, melkekyr og sinkyr. Ikke mindre viktig er god helse på dyra og å forbedre dyrematerialet gjennom en god planlagt avl. Spesielt i store besetninger er det viktig å ha systemer slik at en til enhver tid har reproduksjonsstatus på alle dyr i besetningen. Ingen dyr må glemmes. Systematisk drektighetskontroll og undersøkelse av alle dyr som ikke viser brunst til forventet tid kan være avgjørende. De som får det til har ofte klare målsettinger, er ambisiøse og tjener penger.

Kostbart med nedgang i FS-tallet

Dårlig fruktbarhet påvirker driftsresultatet blant annet ved et langt kalvingsintervall som fører til redusert melkeproduksjon og økte kostnader knyttet til fôr, rekruttering og inseminasjon. Forlenget kalvingsintervall kan også føre til unødvendig lang sinperiode.  Det er derfor viktig å inseminere til riktig tid, få kua drektig og få sjekket at hun faktisk er drektig. Ved et kalvingsintervall over 12 – 12,5 måneder vil produsenten tape minimum 30-40 kr per dag og dyr. Nedgang i FS-tall(fruktbarhetsstatus) medfører et tap på ca 30 kr per enhet per ku og år. Dersom en besetning med 30 kyr og kviger får en reduksjon av FS-tallet fra 80 til 30 vil dette bety et årlig tap på ca. 45 000 kr.

Riktig fôring av kviga fra starten

De største utfordringene knyttet til fruktbarhet er å få kua i brunst etter kalving og drektig etter inseminering. For å få til dette er det flere faktorer som spiller inn. Hvilke rutiner produsenten har i forhold til brunstkontroll, fôring og generelt i drifta kan være avgjørende for om produsenten lykkes eller ikke. For at ei ku skal få en god laktasjon må hun fôres riktig helt fra hun er kalv. Kviga må utvikle god vomfunksjon og ha god tilvekst slik at hun kommer i brunst. Etter kalving er det avgjørende å få i kyrne nok energi til å dekke melkeproduksjon, brunst og eventuelt tilvekst.

Best drektighetsprosent på kvigene ved middels hold

Det er viktig at kvigene er i passe alder og er store nok ved inseminasjon. Det optimale er at kvigene insemineres når de er 14-16 måneder gamle, og da har et brystmål på 165-170 cm. Dette tilsvarer en levende vekt på ca. 400 kg. Det er viktig at kvigene er i middels hold (3,0-3,75) ved inseminasjon. Studier Geno har gjennomført viser at dette gir best drektighetsprosent.

Hva påvirker FS-tallet?

FS-tall står for fruktbarhetsstatus og er et mål på fruktbarhet på besetningsnivå. God fruktbarhet blir definert som FS-tall over 80, middels fruktbarhet som FS-tall mellom 40-80 og dårlig fruktbarhet som FS-tall under 40. FS-tallet blir beregnet en gang i måneden på grunnlag av data fra de 12 siste månedene og kan hentes ut fra Kukontrollen. Følgende faktorer er inkludert i FS-tallet:

  • Avstand fra kalving til siste inseminasjon (KSI)
  • Ikke-omløpsprosent etter 56 dager (IO56)
  • Antall inseminasjoner per påbegynt ku/kvige
  • Utsjaltinger p.g.a. dårlig fruktbarhet

KSI har størst innvirkning på FS-tallet. Det betyr at lengden på tomperioden har stor betydning for FS-tallet. Er det langt KSI vil det påvirke FS-tallet negativt uansett om IO56 er høy. Både dobbeltinseminasjon og omløp gir negativt utslag. Utrangering på grunn av dårlig fruktbarhet er den faktoren som innvirker minst, men høy utrangering kan ha en betydelig effekt på FS-tallet. Avhengig av hvor stor besetningen er vil enkeltindivider påvirke

FS-tallet i mer eller mindre grad. I en liten besetning vil ei ku påvirke FS-tallet i større grad enn i en stor besetning. Beregning av FS-tallet inkluderer alle kyr og kviger som er inseminert. Dyr som er paret med gårdsokse er ikke med i beregningen.

 

LES MER OM FRUKTBARHET PÅ GENO SIN HJEMMESIDE HER