Sitemap Nettstedskart Søk
Norsk English

Har dyra mine blitt smitta med BRSV eller BCoV på beite?

Dette er et spørsmål mange stiller seg i disse dager. Det er ulik grad av smittefare med de ulike formene for sambeiting. Den tetteste sambeiteformen er fellesbeiter med mjølkeproduksjon. Den minst intime beiteformen er utmarksbeiter. Mange melkeku-fellesbeiter hadde gjort en god smitteverninnsats vinteren 16/17 slik at alle besetningene var dokumentert smittefrie, GRØNNE, ved beiteslipp. Hva er lurt å gjøre etter innsett?

Hvor stor er smittefaren?

Smittefaren på beite vet vi relativt lite om. Vi vet at dyr sjelden viser sykdomstegn om sommeren. Vi vet også at det er en viss smittespredning om sommeren, men at virus trives best under kjølige forhold med fravær av sol. Samtidig er vedvarende fysisk kontakt viktig for at smitteoverføring skal skje. Spesielt på fellesbeiter med melkeproduksjon, er det daglig og nær kontakt mellom dyr fra flere besetninger. Smittestoff har derfor gode muligheter for å spre seg. I sommer gjøres det forsøk på to fellesbeiter for ungdyr og sinkyr. Vi skal undersøke hvor mange av de GRØNNE besetningene som blir smittet i løpet av beiteperioden. I utgangspunktet er 50% av besetningene testet GRØNNE rett før beiteslipp. Resultatene herfra vil gi oss mer viten om smitterisiko.

Hvilke andre smittestoffer er farlig på beite?

Kontrollprogrammet retter seg mot Bovint RS-virus og Bovint Corona-virus. Etter at BVD var utryddet i 2007 er det de to virusene som betyr mest for storfeholdet i Norge. Andre sykdommer som spres på beite er Digital Dermatitt, Klauvspalteflegmone og smittsomme jurbakterier, spesielt Streptococcus Agalactiae. I Danmark og en del andre europeiske land gir Digital Dermatitt (DD) større tap enn jursykdommer. I Norge mente vi inntil for få år siden at DD ikke forekom. Nå diagnostiseres digital dermatitt i de fleste storfetette områdene. For alle besetninger som deltar på fellesbeiter er det viktig å ha fokus på forekomst av disse sykdommene.

Endring av BRSV/BCoV-status etter kontakt på beite?

Kontrollprogrammet har tidligere sagt at alle GRØNNE besetninger som er med på innmark-fellesbeiter med RØDE besetninger, vil endre status til RØD. Dette er bare delvis riktig. Det er kun fellesbeiter med melkekyr og melkeproduksjon det foreligger gode registre på. Det er derfor bare slike besetninger som kan endre status etter beiting med RØDE. Dette er også den sambeiteformen som gir mest kontakt mellom dyra. GRØNNE besetninger som deltok på melke-fellesbeite med RØDE besetninger, har endret status til RØD.

Hvordan friskmelde besetningen – gjøre den GRØNN?

Det skal gå minst 1 måned etter fellesbeite før du tar ny prøve. Smittes et dyr på slutten av beitesesongen skal det rekke å gi immunsvar og produsere (anti-) immunstoffer. Det er to alternative prøver du kan ta:

  • Melk fra 4 førstekalvere (de yngste lakterende).
  • Blod fra 4 kalver over 6 måneder.

Oppskrift på prøvetaking finner du på: medlem.tine.no under mastittlaboratoriet.  Hvis prøvene ikke inneholder antistoffer mot de to virusene, er det ikke smitte i besetningen, og du er GRØNN.

Det kommer flere somre! Tenk langsiktig!

 «Et fellesbeite er ikke friskere enn den sykeste besetningen». Et omskrevet og kjent ordtak. Besetninger som samarbeider har stor nytte av å tenke likt når det gjelder forekomst av viktige sykdommer. Det er mye å spare på å unngå smitte med virus, Digital Dermatitt og smittsomme jurbakterier.

Bruk derfor høst, vinter og vår til å gå gjennom dette. Smittevern i besetningene er det viktigste tiltaket for å unngå å få inn smitte fra nå til neste beiteslipp. Det kan du lese mer om på annet sted på strofehelse.no. Tenk enkelt! Det er som regel enklere enn du tror. Spørsmål stiller du til din praktiserende veterinær.