Sitemap Nettstedskart Søk
Norsk English

Vanlig stilte spørsmål og svar i BRSv og BCoV kontrollprogram

Her finner du de spørsmålene som oftest stilles i forbindelse med kontrollprogrammet.

Hva er kontrollprogrammet?

Kontrollprogrammet for de to virussjukdommene Bovint Respiratorisk Syncytialvirus (BRSV) og Bovint Coronavirus (BCoV) har startet. Kontrollprogrammet bygger på to hovedprinsipper; bedre smittebeskyttelse i storfebesetningene generelt og kartlegging av smittestatus i den enkelte besetning.

Beslutningen om å etablere kontrollprogrammet er basert på norsk forskning gjennomført i samarbeid mellom NMBU, TINE, Animalia og Veterinærinstituttet. Ved å ta kontroll over de viktigste smitteveiene for BRSV og BCoV (livdyromsetning, personell inn og ut av besetningen samt utstyr) vil det være mulig å få til en betydelig reduksjon av sjukdommene disse virusene forårsaker.

 

Hvorfor er programmet startet?

BRSV og BCoV er virus som har vært i Norge i flere år. Ved å la virus fortsette å spre seg (ukontrollert) i norsk storfepopulasjon, slik som det gjør nå, vil minst 200 betninger få klinisk sjukdomsutbrudd hvert år. Dette medfører store kostnader og redusert dyrevelferd. Totalt koster disse virussykdommene ca 150 millioner kr pr år.

Forskning fra NMBU viser at ca 40 % av alle besetninger (1500 melkekubesetninger) vil bli smittet med virus i løpet av et år. I minst 200 tilfelle er dyra alvorlig sjuke. Gjennomgått infeksjon gir liten beskyttelse mot ny sykdom.

Luftveislidelser og diaré står for ca 75% av helsekortregistreringer hos kalv. Hvert år dør mellom 5.000 – 10.000 kalver av slike sykdommer. Beregnet økonomisk tap vil ligge mellom 25 og 50 millioner kroner pr år. Selv om disse to sjukdommene er virusinfeksjoner blir de ofte behandlet med antibiotika, dels på grunn av usikker diagnostikk i felt, dels på grunn av bakterielle følgeinfeksjoner. Det er altså kort oppsummert fire hovedgrunner; bedre produsentøkonomi, bedre dyrehelse og dyrevelferd og et viktig bidrag til lavere antibiotikaforbruk.

 

Hva skjer i melkebesetningene?

Melkebesetninger som leverer til TINE har blitt kartlagt basert på analyse av tankmelkprøver tatt ut i mars 2016.  Leverandører til Q-meieriene vil sannsynligvis få samme i løpet av året. Faktaarket som er sendt ut sammen med prøvesvaret til melkeprodusentene ligger her.

  

Hva skjer i kjøttfebesetningene?

I kjøttbesetninger må undersøkelsen baseres på blodprøver fra ungdyr. Det er mer omstendelig og dyrere enn tankmjølkundersøkelse, men gir også bedre informasjon enn første tankmjølkprøve om den reelle statusen i besetningen. Alle besetninger med ammekyr får tilbud om å ta blodprøve av fire ungdyr over 6 mnd høsten 2016. Prøvetakingsutstyr og informasjon er undervegs. Faktaarket med blant annet detaljer informasjon om prøvetaking finnes her.

Prøvetakingsutstyr er ikke sendt til ammekubsetninger som også har mjølkekyr fordi hele besetningen normalt vil ha samme status og videre oppfølging vil kunne baseres på tankmjølkprøveresultatet. Dersom det etter diskusjon med produsent og veterinær er enighet om at mjølkekuenheten og ammekuenheten reelt er smittemessig adskilt, kan det tas blodprøver av ungdyr i ammekuenheten.  Prøveuttaket skjer i tilfelle i samarbeid med lokal veterinær som normalt skal ha nødvendig prøvetakingsutstyr tilgjengelig. Rekvisisjon til Tine Mastitt laboriatoriet i Molde, som analyserer prøvene, ligger her.

Nå ved oppstart av kontrollprogrammet er det ikke lagt opp til prøvetaking i framfôringsbesetninger, men denne kategorien besetninger vil bli faset inn i kontrollprogrammet etter hvert som tilgangen på kalver fra grønne besetninger blir større.

 

Hva er antistoff?

Analysen som gjøres av melk- og blodprøvene er basert på påvising av antistoff, altså kroppens respons på en gjennomgått infeksjon. Analysesvarene er spesifisert for hver av virusene og delt i tre kategorier;

-          Rød – antistoff påvist

-          Gul – ikke klar konklusjon

-          Grønn – antistoff ikke påvist

Påvist antistoff betyr at en eller flere av dyrene i besetningen har gjennomgått infeksjonen en eller annen gang. Det behøver ikke bety at det er noen aktiv infeksjon i besetningen nå. Besetninger som havner i rød kategori oppfordres derfor til å gå videre med oppfølgende undersøkelser, enten trinn 2 (samleprøve av 1.laktasjonskyr) eller trinn 3 (blodprøver av kalver/ungdyr eldre enn 6 mnd) (se faktaark).

Prøveuttaket skjer i samarbeid med lokal veterinær som normalt skal ha nødvendig prøvetakingsutstyr tilgjengelig. Rekvisisjon til Tine Mastitt laboriatoriet i Molde, som analyserer prøvene, ligger her.

 

Analysesvar «gul», hva gjør jeg?

De som har fått analysesvar «gul» har hatt en prøve som har et usikkert analysesvar. Vi oppfordrer disse produsentene til å ta ut samleprøve av 1.laktasjonskyrene sine (trinn 2) eller blodprøve av kalv/ungdyr (trinn 3). Inntil ny analyse foreligger vil disse besetningene bli klassifisert som «røde».

 

Analyseresultat «ukjent», hva betyr det?

Produsenter som fikk analyseresultat ukjent får tatt ut tankmelkprøver i september.

 

Hvilke konsekvenser får det å ha rød status?

BRSV og BCoV er ikke sjukdommer som medfører offentlige restriksjoner fra Mattilsynet. BRSV og BCoV er kategorisert som C-sjukdommer. Det vil si at dette er infeksjonssjukdommer det er opp til den enkelte dyreeier og husdyrnæringa å forebygge og bekjempe. På dette grunnlaget er kontrollprogrammet etablert.

 Besetninger med rød status kan sende dyr til slakt på normal måte. Det kan også fortsatt selges livdyr fra denne kategorien besetninger, men status skal være kjent for slakteri, eventuell annen livdyromsetter og kjøper, slik at det kan gjøres nødvendige smittebeskyttelsestiltak.

 

Hvordan blir jeg grønn?

Hvis tankemelken din inneholder antistoffer, dvs at du har «rød» status og ønsker å bli grønn så kan du gjøre følgende:

  • Ta en samleprøve av 1.laktasjonskyrene dine. Ta      melk fra alle 1. laktasjonskyr som opprinnelig kommer fra besetningen.      Ikke ta med melkeprøve fra innkjøpte dyr da de kan ha med seg antistoffer      fra selgerbesetning. Bland melken godt sammen, og held de over på ett      speneprøveglass. Last ned en rekvisisjon hvor du skriver hvilke dyr som      inngår i samleprøven. Rekvisisjonen kan lastes ned her. Send prøvene inn til      Mastittlaboratoriet i Molde. Pris for en samleprøve er 350 NOK.
  • Hvis du vet at du hadde smittsom hoste eller      diaré på gården for 1-2 år siden, så ta ut blodprøver av kalver/ungdyr      over 180 dager. Ta kun ut blodprøver fra kalver som er født og oppvokst i      din besetning. Ikke ta ut blodprøver fra kalver som er innkjøpt da de kan      ha med seg antstoffer fra selgerbesetning. Kontakt din praktiserende      veterinær og avtal prøveuttak. Send blodprøvene inn til      Mastittlaboratoriet i Molde. Pris for prøve er 400 NOK.

 

Kan jeg fryse melkeprøven? Og kan jeg tilsette bromopoltablett?

Melkeprøven kan fryses.

Bromopoltablett kan tilsettes.

  

Kan jeg ta ut prøver av 1.laktasjonskyr i roboten?

Ja, men for å hindre overføringsfeil mellom dyr i besetninger med AMS, så er det viktig at roboten gjennomgår en systemvask (rørledninger, pumpe og ventiler vaskes)før innsett av kassetten. Deretter kan det stilles inn på uttak av kun 1.laktasjonskyr (og kun de som opprinnelig kommer fra besetningen, ikke innkjøpte dyr).

 

 Er det ikke en fordel og jevnlig bli smittet og på den måten være beskyttet?

Antistoff mot BRSV og BCoV hos storfe kan påvises i blod og melk livet ut. Men disse antistoffene har dessverre ikke livslang beskyttende effekt. Dyr med antistoff kan bli infisert av virus flere ganger og være smittebærere i perioder. Virus kan derfor sirkulere i antistoff positive flokker. Eneste sikre mål på fravær av virus er fravær av antistoff (grønn status). Gjennomgått infeksjon gir derfor bare en delvis og kortvarig beskyttelse. Besetninger som jevnlig infiseres vil derfor betale en høy pris i form av akutt eller kronisk sjukdom og økonomiske tap.

 

Hva med besetninger som har vært på seter/fellesbeite i sommer?

Fellesseter , med bruk av fellesfjøs osv., er å betrakte som direkte kontakt og grønne besetninger som har vært i kontakt med røde besetninger på seter/fellesbeite vil få status rød. Men, hvis disse røde besetningene på fellesbeite/seter tar ut prøve av 1.laktasjonskyr (trinn 2) og/eller ungdyrene sine (trinn 3) og blir grønn, så vil besetningene forbli grønn.

Utmarksbeite må nyanseres - dersom det kun er mulighet for streifkontakt med dyr i tilsgrensende områder er det neppe slik kontakt, men dersom det slippes en flokk fra ulike besetninger sammen er det helst å betrakte som slik kontakt. Mange mulige varianter her - så en må bruke noe skjønn.

 

Hvem har oversikt over klassifiseringen av besetningene?

Per nå vil livdyromsetterne få liste over de "grønne" til enhver tid -og dette blir en svært dynamisk situasjon med daglige oppdateringer. Når det omsettes livdyr direkte privat må kjøper foreløpig etterspørre aktuell selger om selgerbesetningens status. Analysesvarene fra laboriatoriet i Molde vil , fra 01.01.2017, være å finne i Kukontrollen og Dyrehelseportalen - og blir med i grunnlaget for bl.a. elektroniske helseattester.

 

Kjøttbransjen innfører Helsestorfe fra 1. januar 2017. Hva betyr det?

Trygg omsetning av friske dyr er en forutsetning for at kontrollprogrammet skal lykkes. Derfor innfører kjøttbransjen et felles regelverk fra 1. januar 2017. Det innebærer blant annet en økonomisk premiering livdyr fra besetninger med grønn status og en dokumentert god smittebeskyttelse. Det innebærer både smittesluse for persontrafikk og smittesluse ved levering av dyr. Smittebeskyttelsen skal dokumenteres med en årlig veterinærattest som beskriver tiltakene konkret. Attestformular vil komme i løpet av høsten 2016.

Hele regelverket for Helsestorfe finner du her.

Alt fra høsten 2016 vil slakteriene ved omsetning av storfe forsøke å ta hensyn til grønne besetninger for å sikre at disse ikke blir smittet hvis de kjøper dyr.

 

Blir det tatt ut nye tankmelkprøver i september?

Nei, kun de produsentene som fikk «ukjent» som resultat får nye prøver.

 

Hvem kan jeg kontakte for mer informasjon?

Ved behov for mer informasjon, ta kontakt med praktiserende veterinær eller rådgiver.  TINE-veterinær er også villige til å bidra i alle storfebesetninger i forbindelse med kontrollprogrammet.

 

Anne Cathrine Whist, Tine Rådgiving, Helsetjenesten for storfe

Ola Nafstad, Animalia