Sitemap Nettstedskart Søk
Norsk English

Jurhelse og økonomi

Høyt celletall fører til redusert melkeproduksjon ved at man ikke får utnyttet kuas kapasitet. Dette kan skyldes stengte melkeganger, ødelagte produksjonsceller eller forstyrrelse i blodsirkulasjonen. Produksjonstapet av melk er ikke synlig for produsenten, fordi denne melken aldri er kommet ut av spenen og er dermed i praktikken en skjult kostnad for dyreeier. Undersøkelser viser at dette produksjonstapet starter ved celletall på 50 000 celler/ml. Med et tankcelletall på 200 000 celler/ml er tapet omtrent 170 liter per årsku. Forskning viser at produksjonstapet i forhold til celletall øker jo lengre kua kommer fra kalvingstidspunktet.

Kravet til elitemelk er 230 000 celler/ml som geometrisk middel på de 6 siste prøvene. Elitemelktillegget utgjør 4,5 % av melkeprisen. Får man klassemelk vil dette medføre et trekk på 2 % for celletall over 300 000 celler/ml og 4 % for celletall over 350 000 celler/ml. Ved celletall over 400 000 celler/ml gis det advarsel om leveringsstopp. Disse grensene kan forandres.

 Systematisk jurhelsearbeid i besetningen er god økonomi for bonden. Beregning av det økonomiske tap pga. mastitt er komplisert, men det fremgår på helseutskriften. Den forutsetter at det ikke er skjult tap i form av utsortering av melk og dermed lavere tankcelletall enn den faktiske jurhelsen i besetningene skulle tilsi. Den forutsetter også at årsak til utrangering faktisk stemmer med virkeligheten. På helseutskriften tas det kun hensyn til kvalitetstap i forhold til celletall. Tap på grunn av bakterier og lukt/smak tas ikke med her. Det er forutsatt at de tilfredsstiller elitemelkskravet.

 Kyr utrangeres på grunn av mastitt. Rekrutteringskostnadene er sannsynligvis en av de største kostnadene ved en mastitt, men det er en skjult kostnad og derfor en skjult alternativ inntekt Rekrutteringskostnaden beregnes utifra inntjeningen denne kua kunne hatt dersom hun aldri hadde fått mastitt eller høyt celletall og kunne ha fortsatt i produksjonen med det potensialet som den opprinnelig hadde. Hvor stort dette tapet blir avhenger av alderen på kua og hvor den er i laktasjonen. Det optimale rekrutteringstidspunktet er fra 4. til 6. måned i laktasjonen, avhengig av laktasjonsnummer, men mastittkyr har en tendens til å bli utrangert tidlig i laktasjonen, da det er her de aller fleste mastittene oppstår. Det er ikke lett å finne riktig beregningsmåte for denne kostnaden fordi den avhenger av mange faktorer. Kjøttpris pr kg, melkepris pr kg, verdi av en drektig kvige, slaktevekt til en ku (300 kg slaktevekt), verdi av den nyfødte kalven og renter.. Helseutskriften er det benyttet en standardverdi for hele landet på 3 500 kroner per utrangert dyr.

Les med i Buskap Jurhelse - marginer i hver dråpe (Buskap nr 1 , 2014)