Sitemap Nettstedskart Søk
Norsk English

Mastittdiagnostikk

Bakteriologisk diagnostikk er en forutsetning for korrekt antibiotikabruk i mastittbehandlingen i moderne norsk melkeproduksjon. I Norge har mastittarbeidet vært en viktig del av arbeidet til Helsetjenesten for storfe. Gjennom mange ulike forskningsarbeid, gode tydelige avlsmål, diagnostikk utført på laboratorium samt fokus på forebyggende helsearbeid er jurhelsen blitt betydelig bedre siden 90-tallet. Dette er takket være en formidabel innsats fra norske praktiserende veterinærer som har tilpasset mastittarbeidet i besetningene og målrettet bruken av antibiotika.

Mastitt, klinisk, alvorlig og moderat, helsekode 303.Mastitter med ett eller flere klassiske betennelsestegn i juret (hevelse, smerte, varme, rødme). Synlige sjukdomstegn som forhøyet temperatur, nedsatt matlyst, nedstemthet kan være til stede. Melka er vanligvis forandret. Klinisk alvorlig eller moderat mastitt er som oftest smertefulle så disse dyra skal behandles tilstrekkelig ut fra dyrevelferdsmessige årsaker så raskt som mulig. Før hver behandling anbefales det at det tas ut en bakteriologisk prøve som sendes til et laboratorium for diagnostikk. Hensikten med denne diagnostikken er å avdekke hvilke(t) agens som er årsaken til mastittene. Denne informasjonen skal senere benyttes til å bestemme hvilke faktorer som er viktig i det forebyggende arbeidet. Videre benyttes diagnostikken over tid for å lage en behandlingsprotokoll for den aktuelle besetningen. Valg av preparat følger terapianbefalingene.

Mastitt, klinisk, mild (tidl. kronisk), helsekode 304. Mastitter med synlig unormal melk og/eller jursvinn eller kroniske forandringer som kan være til stede. Hevelse, smerte, varme eller rødme i juret eller synlige tegn til sjukdom på dyret er ikke til stede.  Milde kliniske mastitter er ofte ikke smertefulle og behandling er ikke nødvendig av dyrevelferdsmessige hensyn. Det tas alltid bakteriologisk prøve fra slike mastitter før en gjennomfører tiltak. Det vil i større grad være et økonomisk argument om du skal behandle eller ikke, og behandling kan utsettes i påvente av bakteriologisk resultat. At melka ikke kan leveres til meieri vil gjøre at behandling er mer aktuelt enn ved subklinisk mastitt. Ut fra erfaring av tidligere bakteriologi i besetningen kan enten kua behandles der og da, eventuelt igangsette hyppig utmelking for å se det an, avvente prøvesvar, eller sine av kjertelen. Eventuell behandling følger terapianbefalingene.

 Mastitt, subklinisk, helsekode 305. Betennelse i jurkjertelen som ikke er synlig og krever bruk av diagnostiske tester for å bli oppdaget. De vanligste testene er celletall (CMT, kukontrollprøver eller lignende).. Dyret er ikke allment påkjent, har ingen smertesymptomer og trenger ikke behandling ut i fra et dyrevelferdsmessig perspektiv. Melken kan leveres til meieri, men enkelte produsenter ønsker å sortere slik melk ut fra meierileveranse for å beholde elitemelka. Sortering eller behandling er i høy grad et økonomisk spørsmål. Det er viktig at det foreligger en bakteriologisk prøve fra kua før vurdering av behandling/utrangering gjøres.  Generelt frarådes å behandle infeksjoner med staphylokokker (S.aureus eller KNS) i laktasjonen. Det skal være helt spesielle grunner til å gjøre det. Streptokokker som S.agalactiae og S.dysgalactiae bør en vurdere nærmere når det gjelder behandling, både for å unngå smittespredning og for å unngå store kvalitets- og produksjons-tap. Kronisk infiserte kyr med svært høyt celletall (> 600.-700.000 i geometrisk middel) bør en vurdere utrangert på optimalt tidspunkt. Tiltak må sees i relasjon til besetningssituasjonen. Ved behandling, se terapianbefalingene.

 Behandling ved avsining, helsekode 310. En behandling av subklinisk infiserte kyr på grunnlag av speneprøver og celletallsundersøkelser (geomtrisk middel over 100.000) som igangsettes i forbindelse med avsining. Generelt er det ønskelig å behandle subkliniske mastitter ved avsining. Dette fordi kostnaden er mindre, effekt av behandling er bedre og forbruket av antibiotika mindre. Uttak av speneprøver er en forutsetning før behandling vurderes. Det er kun kyr hvor det påvises S.aureus og streptokokker (S.agalacatiae, S dysgalactiae) som anbefales behandlet. Ved påvisning av andre agens, som S.uberis og KNS, skal gjennomføring av en grundig besetningsanalyse med kartlegging av årsaksfaktorer og eventuell typing av KNS, ligge til grunn før en eventuell behandling iverksettes. Speneprøver av kyr med subklinisk mastitt ved avsining gir også viktig informasjon om bakteriologien som er vanlig i besetningen. Denne informasjonen skal benyttes aktivt for å drive forebyggende helsearbeid. For behandling, se terapianbefalingene

 Sentralt for alle diagnoser (303, 304, 305 eller 310) ligger uttak av bakteriologiske prøver, utført ved et laboratorium som sender resultatene inn til Kukontrollen. Dårlig kontroll i store besetninger kan fort føre til ødelagt produksjon og eventuelt stort forbruk av antibiotika. Det er spesielt viktig for å kunne oppdage S.agalactiae så tidlig som mulig før besetningen blir gjennominfisert, samt at resultatene skal benyttes videre i forebyggende arbeid for å kunne rette målrettede tiltak. De viktigste suksessfaktorene er at riktige kyr til rett tidspunkt blir både prøvetatt og vurdert behandlet eller utrangert.  Fokus er altså forebygging og eksakt diagnostisk kunnskap. God forebygging starter alltid med kunnskap omkring infeksjonsdynamikken og hvilke agens som er på ferde. Uten det blir all behandling et skudd i blinde.

Link til terapianbefalingene Her