Sitemap Nettstedskart Søk
Norsk English

Stopp digital dermatitt!

Den smittsomme klauvsjukdommen digital dermatitt sprer seg i Norge. Hvis alle gjør det de kan for å redusere smittespredning, kan vi forhåpentligvis unngå gjennominfiserte besetninger med stor påvirkning på dyrevelferd og produksjon. Det aller viktigste tiltaket for å hindre spredning er varsomhet ved livdyromsetning.

Klauvspalte med hudbetennelse huser smitten

Digital dermatitt (DD) er en smittsom hudbetennelse som typisk gir erosjoner og sirkulære sår foran, i eller bak i klauvspalten og opp mot biklauvene: se bilder i fakta-ark. Dette kan gi halthet som påvirker produksjon og dyrevelferd.

Ulike typer av bakterien Treponema antas å være hovedårsak til sjukdommen. Men forløpet bestemmes trolig av et samspill mellom bakterier, ugunstige miljøfaktorer og dårlig motstandskraft hos vertsdyret.

Foreløpig har vi et mildere klinisk og bakteriologisk bilde i Norge enn i de fleste andre land med DD. Skadene er mindre aggressive og ikke alltid smertefulle. Dessuten finner man et lavere antall Treponemer og færre ulike typer.

Klauv-spesifikke Treponemer finner man ofte også hos dyr med mildere form for hudbetennelse (interdigital dermatitt (ID)), men de er ikke så mange og sitter ikke så dypt i huden. Dyr som har en frisk og ren klauvspalte uten tegn til DD eller ID, bærer sjelden Treponema smitte.

Diagnosen DD stilles ved klinisk undersøkelse av hudområdet rundt klauvene.

Forekomsten øker-vi må handle nå!

Det er rundt 100 norske besetninger i Norge der det er registrert DD, men det er oftest få og milde tilfeller. Trolig er sjukdommen underrapportert og sjukdommen er på frammarsj. I Danmark har tilnærmet alle besetninger DD og omtrent 20 % av dyra i hver besetning har diagnosen. Situasjonen i Canada er omtrent den samme. I Sverige ble 3.8 % av dyra som ble beskåret og innrapportert i 2015, registrert med DD, mot 0,2 % i Norge. For få tiår tilbake, var situasjonen i Canada og Danmark omtrent som den vi har i Norge i dag, og mye tyder på at vi bare ligger «litt bak i løypa». Med mer løsdrift og dermed større utfordringer med reinhold og flere kontakter mellom de enkelte dyrene og med kjøp av dyr med smitte, kan DD høyst sannsynlig fortsette å spre seg også her i landet. Erfaringer fra andre land har dessuten vist at det etter hvert skjer en gradvis forverring med stadig mer alvorlige tilfeller. Det er derfor svært viktig at vi handler nå!

Økt bevisstgjøring og kunnskap om sjukdommen og reingjøring av klauvene før klauvskjæring vil føre til at flere tilfeller blir oppdaget.

DD er i utlandet også rapportert på kjøttfe, sau, geit og elg.

Innkjøp av dyr med smitten er risikabelt

Introduksjon av smitte i besetningen kommer som oftest ved innkjøp av livdyr fra besetninger med DD. Smitte kan også skje via utstyr og personell; for eksempel dyretransporter, utilstrekkelig rengjorte klauvbokser og beskjæringsutstyr og utilstrekkelig rengjorte klær og støvler.

Vær oppmerksom på at alt utstyr fra utlandet som har vært i kontakt med storfe, er en potensiell smittekilde – f eks klauvskjæringsbokser og annet klauvskjæringsutstyr.

De besetningene som ikke har sjukdommen, må jobbe kontinuerlig med smittebeskyttelse og stille krav ved innkjøp av dyr for å holde seg fri.

Anbefalinger for kjøp og salg

Ved veterinærundersøkelsen før salg bør dyret(ene) fikseres i klauvboks og klauvene spyles eller vaskes med kost slik at inspeksjon er mulig. Hvis klauvboks ikke er tilgjengelig, kan veterinæren forsøke å undersøke huden og klauvspalten når kua står/ligger. I den elektroniske livdyrattesten er det en egen tabell over klauvsjukdommer som er registrert i besetningen. Digital dermatitt er uthevet med rød skrift i tabellen slik at både selger og kjøper skal være ekstra oppmerksomme.

Anbefalinger for besetninger med DD:

  • Besetninger med digital dermatitt bør ikke selge livdyr fra dyregrupper med diagnosen. Salg fra andre dyregrupper bør vurderes av veterinær i hvert enkelt tilfelle.
  • Følg behandlings- og kontrollopplegg som veterinær har utarbeidet for besetningen.
  • Hvis digital dermatitt ikke er påvist etter to kontroller av klauvene på alle dyra i aktuell dyregruppe over en periode på minst et halvt år, vurderer veterinær gjenopptak av salg. Kun dyr med reine klauver og uten noen form for hudbetennelse i klauvspalten vurderes for salg. Dette dokumenteres i livdyrattesten.
  • Kontrollér klauvspalten på alle dyr i aktuell dyregruppe regelmessig med innrapportering til Kukontrollen. Klauvspalten må reingjøres og huden foran, i og bak i klauvspalten og opp mot biklauvene inspiseres av sertifisert klauvskjærer (evt annen klauvskjærer) eller veterinær.

Hva gjøres for å begrense spredningen?

Påvisning av DD medfører ingen restriksjoner fra Mattilsynet, men vi ønsker likevel å gjøre det vi kan for å stoppe spredningen.

Klauvskjærere i Norsk klauvskjærerlag vil etter klauvskjæring dele ut informasjon om sjukdommen til alle besetninger. Produsenter med besetninger der det er registrert DD tidligere, vil få tilsendt et brev med informasjon og oppfordring om å ta kontakt med veterinær for å verifisere diagnosen og legge en plan for å begrense smittespredning og forhåpentligvis bli kvitt symptomene.

Sett inn tiltak så fort som mulig

Det lønner seg å ta tak så tidlig som mulig for å begrense spredning av smitte innen besetningen og til andre besetninger.

Ta kontakt med din veterinær eller TINE veterinær for evt bekreftelse av diagnosen og utarbeidelse av behandlings- og kontrollprogram i besetningen basert på følgende:

  • Sikre rutinemessig klauvskjæring/inspeksjon (også kviger før kalving) med innrapportering til Kukontrollen for å følge utviklingen.
  • Sikre godt smittevern ved tilrettelegging i fjøset (smittesluse, utlastingsrampe osv.) og ved å stille krav til besøkende og utstyr som de har med inn i fjøset.
  • Unngå smitte til andre dyregrupper i besetningen, ved å skifte støvler (evt reingjøre og desinfisere), bruke egne skraper til de ulike dyregruppene og sikre at automatiske skraper ikke går gjennom flere dyregrupper.
  • Sikre godt reinhold i liggebåser og i gangareal.
  • Vurdere dyreflyten i fjøset, liggebåsens og båsunderlagets utforming og liggetider. Tilbringer dyra mye tid i et fuktig og møkkete gangareal?
  • Desinfiserende fotbad eller klauvvask med vann og påfølgende desinfeksjon anbefales som tilleggstiltak for å begrense DD i besetningen, men vær oppmerksom på at fotbad som ikke skiftes ofte nok kan bidra til økt smittepress.

Det er viktig å være klar over at hvis DD har fått skikkelig fotfeste i besetningen, kan den være svært vanskelig å bli kvitt. Jo før en tar tak i problemet, jo bedre.

Behandling av enkeltdyr med DD

Alle dyr med DD bør behandles med salisylsyrepulver/gel i bandasje etter reingjøring av klauvene. Andre kommersielle desinfiserende midler kan også ha god effekt. Det kan være fornuftig å anskaffe klauvboks til hyppig overvåking, oppfølging og behandling av dyr med DD. Det anbefales hyppig oppfølging med kontroll i klauvboks, og  eventuell ny behandling  etter 1-2 mnd. Samtidig avtales det  med veterinær/klauvskjærer når neste kontroll  i klauvboks bør finne sted.

Les mer om infeksiøse klauvlidelser, vask og desinfeksjon av klauver o.l. på http://storfehelse.no